Våtromsnormen viser hvordan du følger byggereglene

Hvordan oppfyller man kravene i byggteknisk forskrift? Hvem har ansvar for tiltaket? Og når må man søke om tillatelse? Byggebransjens våtromsnorm forklarer reglene og viser løsningene som oppfyller kravene.

 

 

Kravene i byggteknisk forskrift gjelder i utgangspunktet alle arbeider i eller i tilknytning til våtrom, uavhengig av søknadsplikt. Kravene gjelder både for bygningstekniske arbeider og for arbeider på installasjoner. De gjelder både ved nybygging, bruksendring, ombygging, modernisering og rehabilitering.
 
Ved oppussing av baderom gjelder kravene så langt det er mulig og slik at rommets tekniske og bruksmessige funksjoner ikke blir dårligere enn de var. Det medfører blant annet at kravene til brann- og vannskadesikkerhet alltid gjelder. Konkret skal rommet ha sluk og vanntett sjikt på gulv og vegger. Hvis rommet er for lite til å oppfylle kravene til tilgjengelighet, slipper man vanligvis å innfri dem. Men hvis man utvider rommet, må tilgjengelighetskravene oppfylles. Kravene til elektriske installasjoner, gjennomføringer og åpninger i brannskiller gjelder alltid.
 

Dokumentasjon av ytelser og løsninger

Byggteknisk forskrift, veiledningen eller en analyse må føre oss til en akseptabel ytelse. Men en ytelse er ikke en løsning. Veiledningen sier ikke hvordan sluket skal festes eller hvordan overgangen mellom membran og sluk skal utføres. Man må altså finne og velge en løsning som oppfyller ytelsene.
 
Løsninger som er vist i Byggebransjens våtromsnorm (BVN), er konkrete fortolkninger av ytelsene i forskriftskravet. Å velge løsninger fra BVN forenkler både prosjektering og dokumentasjon, men fordi det ofte vises alternative løsninger og løsninger med ulike forutsetninger, må man i dokumentasjonen angi hvilke løsninger som velges – det holder ikke å vise til hele BVN.
 

Hva er «tiltak» og hva er vedlikehold

Et tiltak er å planlegge og utføre en fysisk endring, det vil si bygging, omgjøring eller riving av bygning, våtrom eller installasjoner. Oppdeling eller sammenslåing av boenheter regnes som tiltak, selv om det ikke utføres fysiske arbeider av betydning.
 
Vedlikehold er ikke et tiltak. Det faller utenfor plan- og bygningsloven § 1-6 og § 20-1 og er derfor ikke søknadspliktig. «Ikke søknadspliktig» er noe annet enn «unntatt fra søknadsplikt»: Et arbeid som er unntatt fra søknadsplikt, er likevel et tiltak og skal oppfylle alle tekniske krav. Vedlikeholdsarbeider behøver ikke å oppfylle dagens tekniske krav, men må ikke føre til at bygningen kommer mer i strid med dagens krav enn den allerede er.

 

Dette er tiltakshavers ansvar

Tiltakshaveren (byggherren) er den som arbeidene utføres for, som regel bygningens eier. Tiltakshaveren har alltid ansvar for at tiltaket og den ferdige bygningen er lovlig og korrekt. Tiltakshaveren skal kunne dokumentere dette overfor:
  •  myndigheter, særlig kommunalt bygningsvesen, brannvesen og helsevesen
  • klageorgan eller forsikringsselskap, ved mangel eller skade
  • kjøper, ved et framtidig salg

  

Tilbygg og bruksendring til våtrom - unntatt fra ansvarsrett, men ikke fra søknadsplikt

Noen søknadspliktige tiltak kan «forestås av tiltakshaver». Det betyr at det ikke er krav om søker, prosjekterende eller utførende med ansvarsrett. I slike tilfeller er det tiltakshaveren selv som har ansvaret for at alle myndighetskrav er oppfylt. Eksempler på slike tiltak er:
  • tilbygg hvor verken bruksareal eller bebygd areal overstiger 50 m2. Tilbygget kan i tillegg ha kjeller.
  • på bebygd eiendom: Frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, som er i én etasje og hvor verken bruksareal eller bebygd areal overstiger 70 m2. Bygningen kan i tillegg ha kjeller.
  • i en eksisterende bygning: Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel, for eksempel omgjøring av bod til bad. Det er en forutsetning at både tilleggsdelen og hoveddelen fra før er innenfor den samme bruksenheten. Endring fra for eksempel kontor til bolig eller oppdeling av felles loft for å føye arealet til de ulike boligene krever full søknad og ansvarsrett.
 
Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom saksbehandlingskategori, tekniske krav, krav til dokumentasjon og plassering av ansvar.
 
 

 
 
Les mer:
 
 
 
  
 
 

 

06.09.2018