Last ned DWG-figurer

Fig. 32

Plassering av radonmembran i bruksgruppe A, B og C

Fig. 36 a

Radonmembran i byggegropa med fyllmasser over membranen – bruksgruppe A (1)

Fig. 36 b

Radonmembran i byggegropa med isolasjon over membranen – bruksgruppe A (2)

Fig. 36 c

Radonmembran under betong – bruksgruppe B

Beskyttelsesplast eller beskyttelses- og glidesjikt med egenskaper tilsvarende minst 0,8 mm tykk plast beskytter radonmembranen mot skader før og under støping. Kanten av membranen må beskyttes mot betongsøl under støping.

Fig. 36 d

Radonmembran mellom isolasjonslag – bruksgruppe B

Ca. 50 mm isolasjon lagt oppå radonmembranen beskytter radonmembranen mot skader før og under støping. Beskyttelsesplast mellom isolasjonen og betonggulvet hindrer at betong trenger ned gjennom eventuelle åpninger i isolasjonen fram til gulvet er støpt.

Fig. 36 e

Radonmembran i gulvkonstruksjon med påstøp – bruksgruppe C

SINTEF Byggforsk anbefaler at membranen i bruksgruppe C kun brukes ved rehabilitering av eksisterende bygg.

Fig. 37

Radonmembran i gulv med vegger av betong eller andre tette materialer – bruksgruppe B

Radonmembranen klebes og klemmes mot betongveggen med klemlist av plast eller korrosjonsbestandig metall.

Fig. 622

Eksempel på radonbrønn montert i gulvkonstruksjon

Fig. 64

Radonbrønn i pukklag under oppholdsrom med tilkoblingspunkt i kjeller

Fig. 222 a

Stativfundament egnet i telefarlig grunn

Boltene støpes ned i betongfundamentet. Løsningen gir mulighet for å etterjustere flaggstangen.

Fig. 222 b

Hylsefundament egnet i telefarlig grunn

Flaggstangen settes ned i en monteringshylse innstøpt i betongfundamentet. Monteringshylsen må være helt i lodd ved innstøpingen da løsningen ikke gir mulighet for etterjustering.

Fig. 223

Stålfundament som graves ned i bakken. Det forutsettes at grunnen ikke er telefarlig.

Fig. 311

Der fjellet ligger grunt, må portstolpen forankres med kamstål faststøpt med sementmørtel i hull som er boret i fjellet.

Betongstolpen bør dekkes på toppen med en steinhelle e.l. for å hindre at vann trenger ned i stolpen og medfører fare for frostskader.

Fig. 312

Portstolpe av firkantprofil faststøpt i borehull i fjell som ligger grunt Stolpens hulrom bør være drenert.

Fig. 313

Portstolpe av vinkelstål støpt fast i hull boret i fjell som ligger grunt

Stolpene kan leveres med fotplate med påsveiset armeringsjern e.l.

Fig. 32

Portstolper av stål faststøpt i og bundet sammen med en armert betongbjelke. Alternativt kan man benytte en ferdig portløsning hvor en påsveiset stålbjelke forbinder portstolpene med hverandre.

Fig. 42 b

Eksempel på telesikring ved grunn fundamentering av stolpefundament. Bredden på isolasjonen er gitt i tabell 13 a og Byggdetaljer 521.811.

Fig. 521

Liten natursteinsmur utført som tørrmur på telefarlig grunn

Fig. 522

Natursteinsmur fundamentert på armert betongsåle

Fig. 53

Armert betongsåle som fundament for teglmur

Fig. 54

Fundamentering og armering for mur av lettklinkerblokker

Fig. 62

Liten støttemur lagt på en armert betongsåle

Fig. 63

Grunn fundamentering av støttemur med isolasjon under fundament og i bakkant mot terreng

Fig. 21 a, b og c

Kjellergolv av betong

a. Kjellergolv med kjellerveggen på eget fundament

b. Kjellergolv på underbetong som samtidig er fundament for kjellerveggen

c. Kjellergolv støpt i ett med fundamentet for kjellerveggen

Fig. 72

Kjellervegg med utvendig varmeisolering

Fig. 27

Eksempel på opplegg på fundamentblokk med sikring mot radoninntrenging

Fig. 61 a

Opplegg av lettklinkerelementer på yttervegg av isolerte lettklinkerblokker. Detaljløsningene vil variere med blokktykkelse.

Fig. 61 b

Eksempel på opplegg av elementdekke av lettklinkerbetong og overgang mot bindingsverksvegg

Fig. 62

Eksempel på opplegg av trebjelkelag på yttervegg av lettklinkerblokker

Fig. 4 a

Eksempel på vegg mot terreng av 350 mm blokker av lettklinkerbetong med kjerne av 150 mm plastisolasjon

Fig. 4 b

Eksempel på vegg mot terreng av lettklinkerblokker med radonmembran innvendig på veggen. Figuren viser henholdsvis vegg av lettklinkerblokker med isolasjonskjerne og vegg av homogene lettklinkerblokker.

Fig. 5 a

Eksempel på betongvegg under terreng isolert med minst 50 % isolasjon på utsiden. I eksemplet er kjellergolvet dypere enn én meter under terrengoverflate, slik at det er nødvendig å etablere støttepunkter mot betongveggen.

Fig. 5 b

Eksempel på betongvegg under terreng med all isoleringen på utsiden

Fig. 5 c

Eksempel på betongvegg under terreng med minst 50 % av isolasjonen på utsiden av veggen der betonggolv har fast forbindelse med veggen

Fig. 22

Eksempel på drenering av lysgrav og fuktsikring av lyskasse

Lyskasse må monteres på yttersiden av det kapillærbrytende sjiktet på kjellerveggen. Dette sjiktet kan for eksempel være grunnmursplater. Lyskasser av mur eller tre bør fuktsikres på utsiden.

Fig. 3 a

Lyskasse av plasstøpt betong (horisontalsnitt)

Hvis lengden på lyskassa er over ca. 1 m, bør veggene armeres.

Fig. 3 b

Veggene i lyskasse av plasstøpt betong armeres når lengden til lyskassa er over 1 m.